Ole er i eksklusivt selskap

Utdrag fra artikkel i BLV 09.03.2018

I fjøsen på Holmsnes står Hanna og 17 melkekyr og hilser godmodig på Ole. De virker ganske fornøyd med hverandre, og det har de grunn til. Det er nok den beste besetninga av melkekyr i Vesterålen som står på bås her.

Den eneste på lista

Melkebøndenes eget fagblad, Buskap, har nylig publisert årets liste over bøndene som har best ytelse – altså hvem som får mest melk per ku i gjennomsnitt. Her er Ole Kristoffersen den eneste vesterålingen som har fått plass, og det er noen tusen som alle vil gjøre det best mulig.

Det er ikke første gang. Han var innom lista på slutten av 1990-tallet, men så rettet han fokus andre plasser, blant annet a-laget til Stålbrott.

Tilbake for fullt

– Men nå har jeg sluttet med fotballen og konsentrert meg om å drive gård, sier Stålbrott-entusiasten. Han er også fullt i gang i fjøsen selv etter flere år der han var sterkt plaget av betennelse i armene.

Kristoffersen legger ikke skjul på at han synes det er kjempeartig å få ei sånn plassering, selv om han er skeptisk til å stikke seg fram.

Hemmeligheten

Han har ikke noe imot å røpe hemmeligheten bak resultatet, for det er ingen stor hemmelighet. Egentlig tror han alle melkebønder kan klare det samme, med litt innsats.

P7 Klem

Det handler ikke om å spille Mozart til dyrene. I fjøsen hans går det i P7 Klem, men han slår fast at andre faktorer betyr mer:

– Jeg har forbedret fôret med å slåss mot høymule. Den er det jo ingen som spiser. Noen marker var helt forpesta, men det er blitt bedre, sier han.

Når han har kyr som melker 50 til 60 liter i døgnet, er han dessuten veldig bevisst på å ta melkinga til jevne tider – hver tolvte time, så det blir halv åtte morgen og kveld. Samtidig fôrer han dem jevnt, og er nøye med beitet og når de går ute om sommeren.

Avl

Og så bruker han gode okser i avlsarbeidet. Faktisk er Holmsnes-bonden så god på avl at Geno, samvirkeforetaket til bøndene som driver avl på Norsk Rødt Fe, vurderer å kjøpe en av kalvene hans.

Ettertraktet DNA

Se dette bildet i full størrelse

 - Kanskje stjernekalv Det grønne merket i øret skiller henne fra de fleste. Geno, organisasjonen som utvikler Norsk Rødt Fé gjennom avlsprogram, har bedt om DNA-et til denne unge dama fra fjøsen på Holmsnes. Kanskje vil de kjøpe henne.

Kanskje stjernekalv: Det grønne merket i øret skiller henne fra de fleste. Geno, organisasjonen som utvikler Norsk Rødt Fé gjennom avlsprogram, har bedt om DNA-et til denne unge dama fra fjøsen på Holmsnes. Kanskje vil de kjøpe henne.

– Det er helt nytt i år at de kjøper kvigekalver for å inseminere fra de beste oksene så de får enda mer fortgang i avlsarbeidet. Tidligere har de bare kjøpt oksekalver. De ba meg sende inn DNA-prøve, og det har jeg gjort. Hvis de bestemmer seg for å bruke den, kan jeg kjøpe den tilbake seinere når den er drektig. Det er spennende, sier Ole Kristoffersen.

Geno har hatt okser fra Vesterålen tidligere, men ikke i år. Og nå kan det altså bli ei kvige fra Holmsnes.

Lærebedrift

Gården er godkjent lærebedrift, og de siste to årene har han hatt sønnen Petter med seg som lærling. Nå arbeider han hos Alf Brekken og Sønner, men bidrar i fjøsen også.

– Det har vært en fordel å være to.

Det usynlige arbeidet

 - Ikke bare kvantitet Melkeprøvene fra hver ku analyseres for fettinnhold, frie fettsyrer, proteiner, bakterier og flere andre faktorer.

Ikke bare kvantitet: Melkeprøvene fra hver ku analyseres for fettinnhold, frie fettsyrer, proteiner, bakterier og flere andre faktorer.

Og så er det alt det usynlige arbeidet. Melkebondens hverdag består i langt mer enn fôring og melking. Han skal ha stålkontroll. Melkeproduksjonen til hver eneste ku måles nøyaktig morgen og kveld. Han leverer jevnlige melkeprøver som testes for fettprosent, protein-prosent, frie fettsyrer, bakterieinnhold og flere andre faktorer. Han har scoret godt på alt, og har ei så godt som ubrutt rekke av diplomer for å ha levert elitemelk, helt tilbake til starten.

Melkekvote

Ei utfordring nå er at melkekvota blir for lita.

– Hadde jeg hatt større melkekvote, kunne jeg produsert mer. Nå må jeg sine av kyrne tidlig. I stedet for å la dem melke i ti måneder, har jeg måttet la dem stå borte i fire måneder. Jeg har jo plass for 20 dyr, så potensialet er der. Det kan nok være jeg prøver å leie eller kjøpe kvote, sier han.

Han har sjekket melkebørsen og vurderer å kjøpe mer kvote. Men det koster.

Frosten

Akkurat nå er han aller mest opptatt av frosten. Det begynner å bli lite tilsig til vannvernet. Og rundballene fryser og tar tid å tine. Akkurat nå har han hjelpsomme folk i fjøsen som har rigget opp et varmetelt for å tine dem raskere.

Oksekjøtt

I tillegg til melkekyrne, leverer Ole Kristoffersen mellom 15 og 20 okser til kjøttproduksjon hvert år. Noen er fra egen fjøs, andre kjøper han som kalver og fôrer opp.

– Men hvis det blir økt melkekvote, kan jeg konsentrere meg om det og kutte litt i oksekjøttproduksjonen, sier han.

Foreløbig blir kyrne stående på bås så lenge det er lov. Han er ikke klar for å bygge om til lausdrift og skaffe melkerobot. Da må det i hvert fall økt melkekvote og store investeringer til.

– Det får jeg overlate til Petter, om han vil, smiler Ole Kristoffersen.